|
|
|
|
литовский словарь / klekėti | | klekė́ti (klẽka, klekė́jo) 1. (tarškėti) брякать; 2. (kliukėti) булькать
/en/ 1. (tarškėti) clatter; 2. (kliukėti) gurgle
склонение/спряжение словаглагол
indicative. |
---|
| present | past | past frequentative | future |
---|
1p.sg. | kleku | klekėjau | klekėdavau | klekėsiu |
---|
2p.sg. | kleki | klekėjai | klekėdavai | klekėsi |
---|
3p.sg. | kleka | klekėjo | klekėdavo | klekės |
---|
1p.pl. | klekam, klekame | klekėjome, klekėjom | klekėdavom, klekėdavome | klekėsime, klekėsim |
---|
2p.pl. | klekat, klekate | klekėjot, klekėjote | klekėdavote, klekėdavot | klekėsite, klekėsit |
---|
3p.pl. | kleka | klekėjo | klekėdavo | klekės |
---|
subjunctive. |
---|
| sg. | pl. |
---|
1p. | klekėčiau | klekėtumėm, klekėtume, klekėtumėme |
---|
2p. | klekėtumei, klekėtum | klekėtumėte, klekėtumėt |
---|
3p. | klekėtų | klekėtų |
---|
imperative. |
---|
| sg. | pl. |
---|
1p. | | klekėkime, klekėkim |
---|
2p. | klekėki, klekėk | klekėkit, klekėkite |
---|
3p. | tekleka, teklekie | tekleka, teklekie |
---|
|